Ja,da var vi i gang igjen...
Et nytt år.
Med alle blanke ark liggende der skinnende hvite.
Julen er ryddet ut,og det blir så tamt og mørkt og trist med en gang.
Samtidig er det godt å bli kvitt alt dette stæsjet man drar fram i hele desember.
Er det mulig egentlig?
Man begynner jo rundt 1. desember...tenker man skal begynne litt i det stille...men sannheten er at man begynner så tidlig man kan. OJ! Er 1.advent så tidlig? Så fiiint!
Og så lever man i en slags adventsboble fram til jul.
Drar fram mer og mer pynt,-og jeg mener selv jeg er litt moderat der,-men det er sannsynligvis ikke sånn andre ser på det.
Men når julehelgen endelig kommer,har absolutt alt dreid seg om jul -jul- og atter jul...Alt som kan virke bare bittelittegranne julete drar man fram for å skape den rette julestemningen...
Vel...Sannheten er jo,at så fort julaften tipper over kl 00.00...og/eller alle pakkene er revet papiret av,så kommer på en merkelig måte hverdagen kastet i ansiktet på en.
Altså...
Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg speidet inn to-tre pakker igjen under treet,og tok meg selv i å tenke....hmm...det må jeg få gjort,og ditt må jeg forandre og datt må jeg fikse....Der og da var jula over.
Men juletreet,stakkars,fikk stå til 1.nyttårsdag. Det får da være grenser til brutal avslutning...!
En nydelig edelgran,som vanen tro aldri fikk sitt nye snitt i stammen i all iveren i å endelig å få pyntet stakkarn,og nektet å drikke vann...man skvatt jo himmelhøyt hver gang en kule datt i gulvet fordi den stakkars granen hang mer og mer med grenene.. .
Bedre gikk det faktisk med den lille søte granen jeg har på kjøkkenet i et melkespann.
Den har ikke drysset i det hele tatt,og har til og med fått nye lysegrønne skudd!!
Den får lov å stå...om den vil,så skal den få stå til våren.....tror jeg,da...
Men de få nissene,den ensomme
nissen uten rompe,som jeg strikket den første julen i egen hybel,og den glade,søte nissen jeg falt for i matbutikken,pluss de Lille Flis hadde laget til Mamma og Pappa til jul,alle englene,hjertene og....
nei...stjernene i kjøkkenvinduene får henge litt til,men alt annet har blitt stappet ned i kassene sine,for å bli der til neste jul.
Men jeg sliter sånn med disse lysende papirstjernene da....
*sukk*
Samtidig...hele kroppen verker etter nye prosjekter.
Og det bobler over av ideer.
Strever med å få Mannen interressert,men jeg vet hva som må til...å,ja! Mye å ta tak i,gitt!
Men jeg aner ikke hvor jeg skal begynne!
Jeg har en laaaaang liste.
Tro meg.
I mitt lille hode, er alt gjort på null komma niks.
Men jeg vet jo at det ikke blir sånn.
Ja.
Jeg er håpløs.
Året har såvidt begynt,og jeg begynner å tenke hage.
Ååå,som jeg lengter allerede.
Men ute er alt frossent.
Og kommer til å fortsette med det en lang stund til.
Men.
Det er lov å drømme.
Og lengte.
For om en stund kommer den igjen.
Våren.
Ha en gnistrende fin vinterdag!
/corky
ps:glem ikke å mate småfuglene
